Fakta

 

Den norske republikanske forening

- Norge som republikk -

Politiske partier

 

Våre politiske representanter er delt 40/60 i spørsmålet om republikk/monarki i følge en meningsmåling foretatt av NRK's Spekter.

Dette kommer ikke fram i partiprogrammene, ennå.

I republikksaken ser vi derfor at enkeltrepresentanter stemmer både mot sitt parti og mot sin overbevisning.

Stortingets referater kan gi en indikasjon på hvem som stemmer hva, som vist her.

VENSTRE

Venstres prinsipielle syn er at i en liberal stat skal ingen posisjoner gå i arv. Eventuell avvikling av kongedømmet må forankres i folkeavstemming. Unge Venstres syn: Ingen offentlig posisjon skal kunne gå i arv. Dagens monarki skal erstattes av en republikk, der Stortinget velger president.

Sveinung Rotevatn er blant partiets mest profilerte republikk-tilhengere.

SV

Monarkiet er en foreldet statsform. I et demokrati kan ikke viktige samfunnsposisjoner gå i arv.

SV vil derfor avskaffe monarkiet og innføre republikk som styringsform i Norge.

En norsk republikk bør bygge på den styringsformen vi har i dag, og trenger ikke medføre noen ny presidentrolle.

Partiet har en rekke ivrige republikanere, hvorav Hallgeir Langeland og Snorre Valen har vært særlig synlige.

HØYRE

Høyre vil beholde monarkiet som styreform i Norge.

Næringsminister Monica Mæland er en tydelig republikk-tilhenger.

AP

AP vil beholde monarkiet som styreform i Norge. Mange Ap'ere støtter republikk, men Jette Christensen har vært den tydeligste.

FRP

Norge skal fortsatt være et grunnlovsfestet monarki, der regenten skal være nasjonens samlende symbol og statsoverhode. er motstander av at makt og posisjoner skal gå i arv og vil ha folkeavstemning om Norge skal være monarki eller republikk..

Nestlederen Per Sandberg er partiets mest kjente republikaner, mens ungdomspartiet har vært tydelig i for republikk.

 

SP

Sp vil beholde monarkiet som styreform i Norge.

Lars Peder Brekk er en tydelig republikaner.

KRF

Ikke behandlet i programmet, men KRF har alltid stemt i favør monarkiet. Ingen har stått åpent fram som republikaner i KrF

DE GRØNNE

Ikke behandlet i programmet.

Representanten Sondre Båtstrand uttaler «Nei, det er grunnleggende galt å la slike posisjoner gå i arv. Monarkiet er utdatert, selv om den norske kongefamilien virker hyggelig nok. Jeg ser frem til avviklingen av monarkiet!»

DLF

Det Liberale Folkepartiet ønsker at statens styreform skal være republikk.

RØDT

Rødt mener at kongedømmet er en forhistorisk overlevning og er blant annet derfor for å avskaffe kongedømmet og innføre republikk.

LIBERALISTENE

Går inn for å avskaffe både monarkiet og parlamentarismen, og i stedet innføre republikk i Norge.

 

 

 

Disse representantene stemte for forslaget da Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen i 2016 foreslo for Stortinget å innføre republikk:

 

Aukrust, Åsmund Ap

Christensen, Jette F. Ap

Christoffersen, Lise Ap

Fylkesnes, Torgeir Knag SV

Hansen, Eva Kristin Ap

Henriksen, Martin Ap

Holmås, Heikki Eidsvoll SV

Håheim, Stine Renate Ap

Kjenseth, Ketil V

Lunde, Heidi Nordby (Møter fast for Søreide, Ine M. Eriksen)Høyre

Lysbakken, Audun SV

Mandt, Sonja Ap

Otterstad, Audun (Vara for Giske, Trond) Ap

Rotevatn, Sveinung V

Sivertsen, Eirik Ap

Solberg, Torstein Tvedt Ap

Sund, Eirin Ap

Sønsterud, Tone Merete Ap

Tajik, Hadia Ap

Trettebergstuen, Anette Ap

Tung, Karianne O. Ap

Valen, Snorre Serigstad SV

Wickholm, Truls (Vara for Stoltenberg, Jens) Ap

 

Disse representantene stemte for forslaget da Jette F. Christensen og hennes venner i 2012/13 foreslo for Stortinget å utrede republikk:

 

Karin Andersen (SV), Susanne Bratli (Ap), Lars Peder Brekk (Sp), Jette F. Christensen (Ap), Lars Egeland (Ap), Geir Kjetil Hansen (SV), Ingrid Heggø (Ap), Wenche Olsen (Ap), Alf Egil Holmelid (SV), Stine Renate Håheim (Ap), Gorm Kjernli (Ap), Hallgeir Langeland (SV), Sonja Mandt (Ap), Torstein Rudihagen (Ap), Laila Thorsen (Ap), Snorre Valen (SV).

 

Se også i Nyhetsarkiv

 

 

 

Arbeidet for republikk i Norge- En kort historisk gjennongang

 

Debatten i 1905

 

I opptakten til løsrivelsen fra Sverige i 1905 var det mange sentrale politikere, kunstnere og andre notabiliteter som gikk inn for at Norge skulle bli republikk. Realpolitiske grunner førte likevel til at Norge forble et monarki. Det mest sentrale argumentet for monarkiet var ønsket om å beholde Storbritannia som alliert. Ved å velge prins Carl av Danmark til regent fikk man den engelske dronning Maud med på kjøpet. Dermed var den engelske kongens støtte sikret. Man antok også at det ville være lettere å få de andre stormaktene, især Tyskland, til å akseptere Norges selvstendighet dersom landet forble et monarki. Det er også viktig å understreke at det ikke var noen folkeavstemning om valget av statsform i 1905 slik det ofte blir hevdet. Det spørsmålet som ble forelagt folket var om regjeringen skulle få fullmakt til å gi prins Carl tilbud om å bli konge i Norge. Det var altså ikke mulig å stemme for republikk i 1905.

 

Hvordan tenkte så republikanerne seg en republikansk forfatning i 1905? Dette vet man lite om idet det aldri ble lagt frem noe forslag til republikansk forfatning for Stortinget.

 

I forbindelse med diskusjonen om utfallet av Karlstad-forhandlingene tok fagforeningene i hovedstaden et initiativ til et møte i Kristiania Arbeidersamfunn 12. oktober 1905. Forsamlingen vedtok en resolusjon som henstilte til sentralstyret i Arbeiderpartiet om snarest å oppnevne en komite som skulle tre i forbindelse med republikanere i andre politiske partier og sette ned et utvalg som skulle lage et utkast til en demokratisk forfatning for fristaten Norge. Nikolaus Gjelsvik (dr. juris, dosent og sekretær for den norske forhandlingsdelegasjonen i Karlstad), O. Solnørdal, (høyesterettsadvokat) og Johan Scharffenberg (overlege), ble utnevnte. Etter bare fem dager, 17. oktober, la de frem et grunnlovsutkast med tittelen ”Udkast til grunlov for en norsk fristat”. Dette forslaget, som ble publisert i avisen Social-Demokraten den 17.10.05, fortjener å bli studert nærmere.

 

Forslagsstillerne mente at Norge kan greie seg uten noen statssjef eller president. I stedet foreslo de at ”Riksstyre opnæves af hvert første ordentlige storting efter nyt valg. Blandt de opnevnte udvelges af Stortinget formand og nestformand” (forslaget §4). Dette innebar at Riksstyret (regjeringen) skulle overta de funksjoner som tidligere ble utøvet av kongen og hans statsråd. Det at Riksstyret skulle oppnevnes av Stortinget ville innebære en endring av den såkalte negative parlamentarismen som på dette tidspunkt var festnet statsskikk (den negative parlamentarismen går ut på at regjeringen ikke velges av Stortinget, men blir sittende til den taper et valg eller får mistillit mot seg).

 

Det er lett å se Scharffenbergs innflytelse på grunnlovsforslaget; han hadde den Sveitsiske forfatningen som ideal. I Sveits er som kjent det øverste statsrådet (regjeringen) som sådan statsoverhode, og de seremonielle oppgavene som er tillagt statsoverhodet går på omgang blant statsrådets medlemmer.

 

Et forslag fra 1965

 

Det var lenge lite debatt omkring spørsmålet om Norge burde bli republikk. Spørsmålet ble tatt opp av Fritt Forum, arbeiderbevegelsens studentforbund, i en bok med tittelen: Strategi for sosialisme- et handlingsprogram til debatt (Pax 1965). Forfatterne går der inn for at Norges styreform bør være republikansk. Det heter:

 

”Helt siden Norge ble uavhengig i 1905 har statsoverhodet stått over partistridighetene, og det må være et mål at dette forhold skal fortsette. Dersom statsoverhodet skulle velges ved alminnelig direkte valg, risikerer en intense partikamper ved valgene. Det er derfor naturlig å overlate valget til Stortingets medlemmer. Statsoverhodet har to oppgaver, en politisk og en av representativ art. For å unngå partistrid om presidentstillingen, bør bare den representative underlegges presidenten.

 

Fritt Forum, Arbeiderbevegelsens Studentforbund, forslår derfor

at Kongens representasjonsoppgaver overføres til en president når den nåværende konge avgår, han bør velges av Stortinget ved begynnelsen av hver sesjon, blant medlemmene av Stortingets presidentskap i foregående sesjon og ha en funksjonstid på ett år.

at kongens politiske funksjon- først og fremst å utpeke ny statsminister ved et regjeringsskifte- overføres til Stortingets presidentskap.”

 

Forslaget er ikke utformet i paragrafer, og det nøyaktige innholdet lar seg derfor ikke fastslå. Forslaget om å overlate til Stortingets presidentskap å utpeke ny statsminister kan la seg forene med dagens form for parlamentarisme (såkalt negativ parlamentarisme). I dag er nettopp Stortingspresidenten en av de sentrale rådgiverne for kongen når han skal utnevne en ny statsminister.

 

Forslag til republikansk forfatning fra Eivind Otto Hjelle

 

I en artikkel i Klassekampen i mai 2006 legger jurist og journalist Eiving Otto Hjelle frem et grunnlovsforslag med mange ulike elementer. I denne sammenheng er det hans forlag til republikansk forfatning som er av interesse. Han er inspirert av den Sveitsiske grunnloven og ønsker ingen ny president i en ny grunnlov. ”Stortingspresidenten skal fortsatt være folkets fremste tillitsvalgte”, skiver han. Han går inn for at regjeringen skal utnevnes i samråd med Stortingets presidentskap.

 

Grunnlovsforslag om republikk fremmet i Stortinget

 

Partiet SV har fremmet likelydende forslag om innføring av republikk en rekke ganger siden 1968. Siste gang forslaget ble debattert i Stortinget var 27.05.10. Forslagsstillerne er av den oppfatning at en president kun bør tillegges titulære funksjoner tilsvarende de kongen har i dag. Forslaget er ellers lite detaljert, og overlater viktige spørsmål til etterfølgende lovgivning. Ved avstemningen i 2010 falt forslaget med 125 mot 17 stemmer.

 

Forslag i Stortinget om utredning av innføring av republikk i Norge

 

To representanter fra SV og fire representanter fra Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å be regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk som styreform i Norge (Representantforslag 151 S)(2011-2012). Saken ligger nå til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Foreningen Norge som republikk oppfordrer samtlige partier til å støtte forslaget.

 

Fakta - Tall

 

  • Rundt 40 prosent av representantene på Stortinget foretrekker republikk framfor monarki ifølge NRK's meningsmåling.
  • Fordeling Monarkister - Republikanerne er 65,4%-19% i følge Infact's måling for VG i mai 2014
  • I følge Finansdepartementet kostet "Det kongelege hus" 230 millioner kroner over statsbudsjettet i 2015. Drift av kongeskipet er blant annet ikke tatt med.
  • Dagbladet har beregnet de reelle utgiftene til kongehuset til 460 millioner pr år.
  • Sannheten er nok at vi aldri vil få troverdige tall, særlig fordi vi ikke har innsyn i regnskapene.
  • På spørsmål fra oss om hvor mye kongehuset genererer av inntekter på sine utenlandsturer svarer UD: Tall for den konkrete virkningen av slike delegasjoner i kroner og øre finnes ikke, fordi det neppe er mulig å skille mellom virkningen slike besøk og andre markedsføringstiltak for ulike bedrifter.
    • Det det finnes tall for, i Innovasjon Norge, er om bedriftene er fornøyd med sin deltakelse (som de betaler for selv). Og det er de.
  • Det ser vi også på at bedriftene er interessert i å delta igjen og igjen. Vi har derfor gode grunner til å mene at dette er gode og viktige tiltak for norsk næringsliv.
    • Carl Erik Grimstad og Nils Dalen systematiserer statistikk, demografi etc i artikkel om bl.a. Norsk Monitors målinger her i Samtiden.
    • Det norske folk har aldri valgt mellom republikk og monarki i folkeavstemning . Norge var allerede et monarki frem til unionsoppløsningen.
      • Denne uttalelsen bestrides ofte med forklaringer som ; "jo, men i praksis" og "Alle forsto jo det"
    • I 2016 da forslaget om innføring av republikk ble votert ble behandlet stemte 28 representanter for og 136 mot. Link til forslaget.
    • I forrige sesjon, da forslaget om innføring av republikk ble behandlet, var det 26 representanter som støttet forslaget, 126 stemte imot. Her er Link til referat fra Stortinget..
    • I 2013 stemte Stortinget ned forslag om å utrede (ikke innføre) republikk med 16 mot 82 stemmer. Voteringsoversikt her.
    • 60 livvakter går med til å passe kongehuset. 8 polititjenestemenn fulgte med på "dannelsesreisen"
    • I 1997 mente 70 prosent av det svenske folket at det var bra med monarki. I 2011 mente 46 prosent det samme.
    • Apanasjen er 122 millioner kroner, eller i underkant av kr. 200.000 pr familiemedlem pr tilstelning i gjennomsnitt.
    • I 2000 ble det laget en offentlig utredning om Kongehustet og apanasjer.
    • Overgang til republikk krever endring av Grunnloven, med vedtak i 2 påfølgende storting. 8 års behandlingstid er realistisk.
    • Systemet Parlamentary Republic synes nærliggende for oss her i Norden og forklares her i Wikipedia

     

    Norske tall for offisielle oppdrag i 2012:

    • Kongen 225
    • Dronningen 102
    • Kronprinsen 161
    • Kronprinsessen 90

    Svenske tall for antall offisielle oppdrag i 2011:

    • Madeleine 45
    • Carl Philip 44
    • Victoria 143.
    • Carl Gustaf 228
    • Silvia 174.

     

    Link til Kongehusets årsberetning for 2012.

     

    Formuer:

    • Nederlands kongefamilie har en formue på 7-8 milliarder kroner i 2013, ifølge Finansjournalisten Philip Dröge.
    • Den engelske dronningen har i følge analyseselskapet Wealth-X en formue på 3 milliarder kroner, Charles' formue er på 1,2 milliarder kroner.
    • Formuen til den norske kongefamilien er lite kartlagt: Eurobusiness hevder kongens formue er på 1,75 milliarder kroner, DN anslår den til 900 millioner mens slottet selv antyder 100 millioner kroner

     

    Kostnadene ved europeiske monarkier

     

    • Storbritannia: 47 millioner euro
    • Nederland: 40 millioner euro
    • Norge: 28 millioner euro
    • Belgia: 14 millioner euro
    • Danmark: 13 millioner euro
    • Sverige: 12 millioner euro
    • Spania: 8,9 millioner euro
    • Luxembourg: 8,8 millioner euro

    Kilde: professor Herman Matthijs ved Det frie universitet i Brussel

     

    Reelle tall er nok vesentlig høyere.

    Eksempelvis er apanasjen til de danske kongelige alene beregnet til DKK 100 mill her.

    Dagbladet har beregnet de reelle utgiftene til det norske kongehuset til NOK 460 millioner pr år.

    Republic Campaigns rapport fra 2014 dokumenterer at det britiske kongehuset koster £300m. Link

     

    Slottets relle regnskap i følge Hegnar.no

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Slottets offisielle regnskap 2012

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Eiendommer

     

    Flere av de eiendommer som kongen og kongefamilien benytter er i offentlig eie, men med disposisjonsrett for kongen.

     

    Det Kongelige Slott i Oslo

    Bygdø Kongsgård i Oslo

    Oscarshall på Bygdøy

    Gamlehaugen i Bergen

    Stiftsgården i Trondheim

    Ledaal i Stavanger

     

    Kongefamilien har også flere eiendommer i privat eie.

     

    Skaugum i Asker

    Kongsseteren i Voksenkollen i Oslo

    Prinsehytta i Sikkilsdalen i Jotunheimen

    Mågerø på Tjøme

     

    Kongen eier også Kongeskipet «Norge».

    Fjellsnaret, Nore og Uvdal, kronprinsen fjellhytte

    Flatholmen, Risør, kronprinsen sommerhytte

    Dvergsøya Kristiansand, kronprinsens nye sommerøy som leies av Kristiansand kommune.

     

     

     

    Europas monarkier og republikker i 2011 - Wikipedia:

    Europa har følgende gjenværende monarkier:

    Belgia , Danmark, Luxemburg, Nederland, Norge, Spania, Storbrittannia, Sverige og mikrostatene Andorra, Liechtenstein, Monaco samt muligens Vatikanet.

     

    Verdens republikker i 2006 - Wikipedia

     

    Republics of the world as of 2006.

    red - full presidential system -

    green - executive presidency linked to a parliament -

    olive - semi-presidential system -

    orange - parliamentary republics -

    brown - republics whose constitutions grant only a single party the right to govern.

     

     

     

    Norsk Monitors måling av %-andel republikanere i 2003/2004

     

    Rogaland 41,9

    Oppland 39,8

    Aust-Agder 39

    Buskerud 37

    Akershus 36,8

    Nord-Norge 35

    Sør-Trøndelag 34,5

    Oslo 34,5

    Møre og Romsdal 31

    Hordaland 31

    Vestfold 30,2

    Telemark 25,9

    Vest-Agder 24,5

    Sogn og Fjordane 21,4

    Nord-Trøndelag 20,7

    Østfold 16,5

    Hedmark 16,3

    Gjennomsnitt 32,6