Nyhetsarkiv

 

Den norske republikanske forening

- Norge som republikk -

Slik brukes kongepengene:

(Fra Dagbladet 3.4.2016)

 

Monarkiet koster skattebetalerne minst 460 millioner kroner i året, viser Dagbladets regnestykke.

 

Hoffet

Det kongelige hoff mottar rekordhøye 173,4 millioner på årets statsbudsjett. Hoffet har i dag rundt 150 fast ansatte, og lønner rundt 300 personer i løpet av et år. Lønnsutgiftene har steget kraftig siden Slottet begynte å redegjøre for dem i 2002. Hoffets budsjetter bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) budsjetter.

 

Apanasjen

Apanasjen skal dekke personlige utgifter for kongen og dronningen, samt drift og vedlikehold av private eiendommer. I 2010 fikk kongeparet 9 millioner kroner og kronprinsparet 7,5 millioner kroner i apanasje. Siden da har den økt. I 2016 får de henholdsvis 11,2 og 9,3 millioner i apanasje. I motsetning til andre nordmenn betaler ikke kronprinsparet og kongeparet inntektsskatt eller formuesskatt. Bevilges over KMDs budsjetter.

 

Kronprinsparets stab

Staben består av oppunder 20 personer og består av alt fra barnepassere til kronprinsesse Mette-Marits personlige rådgiver Ole-Edvard Wold-Reitan. Det bevilges 18,8 millioner kroner til staben over KMDs budsjetter i år.

 

Adjutantstaben

Kongens adjutantstab består av yrkesoffiserer. De kommer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Adjutantene har fast tjeneste og kontor på Slottet hver tredje måned. De følger kongen og kronprinsen. Bevilges over Forsvarsdepartementets (FD) budsjetter med 5,5 millioner kroner i år.

 

Kongeskipet

Driften av Kongeskipet Norge og plattgatteren Stjernen koster 45 millioner kroner i 2016. Kongeskipet er 80 meter langt og har en besetning på rundt 50 personer. Det brukes både til offisielle reiser i Norge og utlandet og til private ferier for kongefamilien og vennene deres. Pengene bevilges over Sjøforsvarets og FD sine budsjetter.

 

Offisielle utenlandsreiser

Kongefamiliens medlemmer representerer Norge på en rekke reiser i utlandet for å fremme norsk næringsliv og norske interesser. Utenriksdepartementet (UD) finansierer reisene med 9,6 millioner kroner i år.

 

Politieskorten

Den kongelige politieskortens budsjetter og rapporter er hemmelige. Dagbladet anslår nå utgiftene til minst 110 millioner i år. Bevilges over Justisdepartementets (JD) budsjetter.

 

Eiendom

De kongelige eiendommene og særskilte prosjekter er budsjettert å koste henholdsvis 57,3 og 19,9 millioner kroner i år. Pengene bevilges over KMDs budsjetter.

 

 

 

 

Det britiske kongehus koster £300m/år viser ny rapport

 

<23/6-2014 Red.>

 

Republic campaign har analysert de faktiske kostnadene ved å ha et kongehus.

£300m er 9 ganger mer enn de offisielle tallene.

Resultatene er sammenfattet i en rapport som er tilgjengelig på pdf.

Link

 

Høyresidens ukjente kongehus-motstandere

 

<Tore Gjerstad skriver i DN 4.5.2014>

 

Frps nestleder Per Sandberg mener kronprinsparet markerer seg politisk på venstresiden og gjør flere til republikanere som ham. Næringsminister Monica Mæland er den første høyrestatsråden som er mot monarkiet.

 

Monica Mæland og Per Sandberg er svorne republikanere i de to mest kongetro partiene i Norge. Landsmøtene i Frp og Høyre startes hvert år med å sende en hilsen til Hans majestet, og på festmiddagene utbringer de Kongens skål.

 

Men Mæland og Sandberg skulle gjerne vært det foruten og isteden hatt en demokratisk valgt statsleder. De er begge intervjuet i boken «Republikken Norge» som kommer tirsdag, skrevet av DNs kommentator Kjetil Bragli Alstadheim.

er Sandberg er ikke kjent for å skjule sine meninger, men hans klare standpunkt imot at Norge skal holde seg med et kongehus er kjent bare av noen få personer i partiet.

– Nei, det visste jeg ikke, sier partileder Siv Jensen til DN.

 

Folkelig kongemotstand

 

Per Sandberg var igår mest opptatt av arbeidet med å lede resolusjonskomiteen på Frps landsmøte, men har ingen problemer med å fyre av en republikansk salutt. Selv om folk flest støtter kongehuset, går Sandberg på tvers av folkemeningen og mener motstand burde vært det naturlige.

 

– Hvis man er opptatt av demokratiet, bør man være imot kongehuset. Jeg er oppdratt til at man skal velge sine ledere. Hvis du graver i folks bevissthet, vil de være enig med meg i det. Men kongefamiliens popularitet, særlig Olavs, har gjort at det går tregere. Jeg er også veldig glad i Harald, det er ikke det dreier seg om. For meg handler det om prinsipper. De fleste velgere vil være enige i at man bør velge sine ledere, sier Sandberg til DN.

 

Politisk kronprins

 

Frps nestleder har ikke like stor sans for kronprinsparet.

 

– Kronprinsparet opptrer mer og mer som politikere. Det styrker bare mitt standpunkt om at vi ikke burde hatt et kongehus. Det vil medvirke til at flere og flere vil bli republikanere. Sånn sett er det greit for meg at kronprinsparet blir sterkere, synligere og tydeligere på sitt politiske ståsted, for det vil styrke argumentet om at vi ikke trenger kongehuset.

 

– Hvilket politisk ståsted har de?

 

– Kronprinsparet står på venstresiden i norsk politikk, særlig på miljø, klima, innvandring og en del verdispørsmål. Jeg registrerer at Haakon og Mette-Marit opptrer offensivt i det offentlige i disse sammenhengene, sier Sandberg.

 

SV-hyllest

 

Som eksempel på verdispørsmål som er problematiske viser han til kronprinsessens reise til India i 2012. Hun dro for å hjelpe et homofilt vennepar som skaffet seg barn ved hjelp av en surrogatmor. Mette-Marits venner fikk ikke visum i tide til å ta hånd om tvillingene. Men siden hun har diplomatpass, reiste hun av sted for å ta seg av barna.

 

Tidligere SV-leder Erik Solheim har hyllet kronprins Haakon for hans engasjement for klima, FNs tusenårsmål og internasjonal solidaritet.

 

Per Sandberg mener man nesten ikke trenger å si noe om det. «Jeg tror folk greier å tolke det selv[…] De er ikke valgt, så de skal opptre nøytralt. Når kongehuset begynner å få en viss slagside, så blir det problematisk, for de har jo påvirkningskraft», sier Sandberg i Alstadheims bok.

 

Slottet ønsker ikke å kommentere Sandbergs uttalelser.

 

Først ut i Høyre

 

Næringsminister Monica Mælands motstand mot monarkiet er ganske unikt i Høyre. Og hver fredag sitter hun ved kongens bord og deltar i statsråd på Slottet.

 

– Det er ikke noe jeg reflekterer over, fordi det å ønske en annen styreform ikke er en sak jeg er aktiv i. Republikk er ikke aktuelt nå, og vi kommer til å ha denne styreformen i overskuelig fremtid. Det er høytidelig og flott å delta i statsråd på slottet, sier Mæland til DN.

Som næringsminister er en av hennes oppgaver ofte å reise sammen med kongefamilien på statsbesøk. Nylig var hun i Tyrkia med kongeparet og kronprinsparet i Vietnam.

 

– Jeg har utrolig stor respekt for kongefamilien og den fantastisk profesjonelle jobben de gjør som er viktig for Norge, sier Mæland.

 

– Du har ikke diskutert en alternativ statsform med dem?

 

– Nei, overhodet ikke, sier Mæland.

 

Sterkere før

 

Statsråden mener fortsatt det må være mulig å diskutere en annen statsform enn monarkiet. Mæland må bare gjøre det på en annen måte enn i 2001. På et Unge Høyre-møte karakteriserte hun kongehuset som «antikvarisk», «udemokratisk» og «griseharry». I boken tar hun avstand fra formen på uttalelsene, men mener også i dag som statsråd ved Kongens bord at Norge burde vært republikk.

 

«Problemet med debatten om statsform i Norge er at den handler om mennesker heller enn system. Det er utfordrende. Jeg kjenner selv et ubehag ved å diskutere det fordi det kan oppfattes som at en snakker imot kongefamilien, og det gjør jeg virkelig ikke. Jeg har så enorm respekt for den innsatsen de gjør. Og jeg vet hvor viktig den jobben er.»

 

Uenig med Sandberg

 

Mæland støtter ikke Sandbergs påstand om kronprinsparets politiske slagside.

 

– Kronprinsparet må få lov til å leve sine liv og gjøre det de tror på. Jeg opplever ikke at de partipolitisk aktiviserer seg, sier Mæland.

 

Til helgen vil Høyre igjen utbringe Kongens skål under landsmøtemiddagen. Det gjør også Mæland.

 

– Absolutt! Og jeg synger Kongesangen titt og ofte, sier hun.

 

Erna Solberg vil ikke kommentere om Mælands republikanisme ble vurdert før Høyre-lederen valgte henne til å sitte ved Kongens bord. Men i en sms via statssekretær Sigbjørn Aanes slår statsministeren fast: «Regjeringen er tilhengere av monarkiet.»

 

Hagen stoppet debatt

 

OSLO: Årsaken til at Sandbergs motstand mot kongehuset ikke har fått særlig gehør i Frp er Carl I. Hagen. «Vi har hatt en kjempe i dette partiet som har vært så glad i monarkiet at all debatt om kongehuset har vært nærmest avvist hver gang noen har ymtet frempå», sier han i boken.

 

– Ja, slik har det vært, i hvert fall så langt. Det har ikke vært noen debatt. Jeg vet ikke hvor Siv Jensen står, for vi har aldri diskutert det, sier Sandberg til DN.

 

Partilederen er klar:

 

– Jeg er for kongehuset, sier hun.

 

Carl I. Hagen bekrefter overfor DN sin sterke kongetro.

 

– Jeg har nok hatt betydelig innflytelse på at det ikke har blitt noen debatt om kongehuset. Det aksepterer jeg, sier Hagen.

 

– Hvordan ville det gått med Frps oppslutning hvis Sandberg fikk gjennomslag?

 

– Oppslutningen ville gått ned, ganske enkelt fordi kongehuset er populært.

 

– Forbauser det deg at nettopp Per Sandberg er republikaner?

 

– Det forbauser meg ikke. Per er veldig spesiell, går sine egne veier og er prinsipiell, sier Hagen.

 

 

 

 

Store demonstrasjoner for republikk i Spania

 

14 april 2013 markerte spanjolene 82-årsdagen for etableringen av Den 2.de Republikk. Populariteten til Kong Juan Carlos har falt voldsomt i det siste etter avsløringer rundt elskerinner, pengeforbruk, trofèjakt og korrupsjon i familien. Flere tusen trakk i demonstrasjonstog bak parolene som krevde en slutt på monarkiet.

 

Spania har en sammensatt historie. Den 2.de republikk varte fram til 1939 da landet etter en lang borgerkrig ble et diktatur. Diktatoren Franco styrte landet i 40 år før han satte Kong Juan Carlos inn som regent. Les mer og se video på RT.com

 

 

 

40% prinsipielt for, men bare 16 stk sto fram

 

<Red. 21.3.2013> Resultatet fra Stortingets avstemning om utredning av republikk er tilgjengelig her.

 

De som stemte for:

Karin Andersen (SV), Susanne Bratli (Ap), Lars Peder Brekk (Sp), Jette F. Christensen (Ap), Lars Egeland (Ap), Geir Kjetil Hansen (SV), Ingrid Heggø (Ap), Wenche Olsen (Ap), Alf Egil Holmelid (SV), Stine Renate Håheim (Ap), Gorm Kjernli (Ap), Hallgeir Langeland (SV), Sonja Mandt (Ap), Torstein Rudihagen (Ap), Laila Thorsen (Ap), Snorre Valen (SV).

 

Ingen fra de borgerlige opposisjonspartiene stemte altså FOR forslaget, og bare Brekk fra (Sp) stemte FOR. Dette er besynderlig i og med at 40% av stortingsrepresentantene sier at de er prinsipielt FOR republikk, deriblant en rekke borgerlige. Tidligere har Stortinget stemt MOT republikk-forslag, gjerne begrunnet med at forslaget var for dårlig utredet. Denne gangen stemmer flere altså NEI til utredning. Forstå det den som vil.

 

Venstres leder Grande var ikke til stede, av en eller annen grunn, mens Borghild Tenden(V) stemte MOT. Tenden stemte samtidig FOR at forslaget "vedlegges protokollen". Vanligvis betyr dette begrepet at man er enig i mye av forslaget, men at man har en slags alternativ plan. I denne saken vil nok dessverre Venstres MOT oppfattes som en støtte til monarkiet.

 

Denne gangen er konklusjonen altså at de borgerlige partilederne Jensen, Grande og Solberg sannsynligvis hindret sine undersåtter i å støtte et forslag om å innhente informasjon. Vi tror ikke det blir like lett når ungdomsorganisasjonenes representanter slipper til, neste gang.

 

Årets republikaner 2013

<Red. 14.3.2013>

 

Norge som republikk har tildelt hedersprisen ÅRETS REPUBLIKANER til:

 

Snorre S. Valen (SV), Eirin Sund (Ap), Jette F. Christensen (Ap), Hallgeir H. Langeland (SV), Truls Wickholm (Ap) og Marianne Marthinsen (Ap)

 

 

Dette er gruppen av stortingsrepresentaner som sto bak Representantforslaget om å utrede republikk som styringsform. For Ap-representantene må dette ha skjedd i strid med partiets uttalte politikk.

 

Styret i Norge som republikk verdsetter det rakryggede initiativet til representantene fra Ap, men også det utrettelige pågangsmotet hos SV-representantene. Dette var etter styrets mening fjorårets største enkeltstående bidrag i arbeidet med å forbedre vår styringsform.

 

Vi gratulerer!

 

FJAS-prisen 2012 til Kjell Arne Totland

 

 

<04.12.2012>

 

FJAS-prisen for 2012 går til en person som har en lang karriere bak seg som reporter med kongehuset som spesialitet. Vi velger å ikke bruke yrkestittelen journalist ettersom hans bidrag kun er fylt med en uforbeholden beundring for kongefamilien.

 

Vinneren sier visstnok selv at han har reist med kongefamilien på alle offisielle kongebesøk i snart en mannsalder. Allikevel har han i løpet av alle disse årene aldri oppdaget noe kritikkverdig å melde tilbake om.

Det forteller en hel del om våre største mediahus sin holdning til journalistisk integritet at han som altoppslukende kongehusbeundrer faktisk er blitt landets mest benyttede “kongehusekspert”. I alle andre saker ville en ekspert belyst flere sider av sakene

 

FJAS-prisen 2012 går til Kjell Arne Totland, “kongehusekspert”.

 

 

 

Svensk LO vil også avvikle monarkiet

 

29.5.2012 <Red>

På LO-kongressen 2012 nå i pinsehelgen vedtok svenske LO "Motion 15.10" som blant annet sier at "monarkin avskaffas och att Sverige därmed blir en republik där statschefen väljs av medborgarna".

 

Forslaget ble presentert av Livsmedelsarbetareförbundet og senere anbefalt av LO-styrelsen før det kom opp til votering under kongressen. I begrunnelsen heter det at "ur demokratisk synvinkel råder det ingen tvekan om att avskaffandet av ärftlig monarki är ett berättigat krav".

 

Dermed har republikanerbevegelsen erobret to viktige bastioner på venstresiden i svensk politikk. Vi vet fra før at Socialdemokraterna har hatt republikk på programmet i en årrekke.

 

 

Sitater

Enn at det, i Norge, i 2016, eksistere folk man ikke får si DU til! For noe snobbete, sossete, tåpelig, teit, jålete, falskt, hyklerisk, umoderne TULLBALL!

 

Are Sende Osen - Facebook-status

Kunne vi ihvertfall nå etter 110 år vurdere en skikkelig utredning av monarkiet og eventuelle alternativer til det - med innføring av republikk...

 

Hans Olav Lahlum til Dagsnytt Atten

Selv om vi har et strålende kongehus som jeg har stor respekt for, er det min oppfatning at posisjoner ikke skal gå i arv.

 

Hadia Tajik

 

Monarkiet er ikke bare en anakronisme som Norge burde avskaffe for landets egen skyld.

 

Det er et gyllent fengsel for en hel familie. Ved at de mottar apanasje er de gisler av oss alle.

 

Forfatteren Anne Holt

Erfaringer fra andre verdenskrig gjør at folket har store emosjonelle bånd til kongehuset, men jeg mener det er en styreform som er bisarr. På sikt er det uunngåelig at vi endrer styringsform og at vi går mot å bli en republikk.

 

Forfatteren Erlend Loe

Soon there will be only five Kings left — the King of England, the King of Spades, the King of Clubs, the King of Hearts, and the King of Diamonds.

 

 

Kong Farouk av Egypt - famous last words

 

Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre, og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol. Sist, men ikke minst, en overgang til republikk vil være det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen som startet i 1814, og som var sluttført da Stortinget fratok Kongen, ved unionsoppløsningen, de siste restene av formell makt.

 

Stortingsrepresentantene Eirin Sund,Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen m.fl i forslag til Stortinget.

En folkevalgt konge er en selvmotsigelse. Monarkiet er ikke demokratisk.

 

Marie Simonsen, Dagbladet

 

Dersom vi skulle skrive Grunnloven fra grunnen av: ".....da ville vi jo for eksempel ikke finne på et monarki, det er jeg helt overbevist om".

 

Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitet i Oslo i NrKs Ekko, om modernisering av Grunnloven.

De som har evne til å tenke prinsipielt, de ser jo at dette er en håpløst foreldet statsform.

 

Harald Stanghelle, Aftenposten

Hvis Norge kunne fomle seg til å avvikle den eklatant udemokratiske statskikk som heter monarki og innføre republikk, ville naturligvis ingen komme på den idé å innskrenke statssjefens religionsfrihet ved å tvinge ham til å holde seg til Luther.

 

Finn-Erik Vinje, Språkforsker

Hvis regjeringen mener at det finnes en jobb hvor prins Charles kan gjøre nytte for seg så må de betale ham for dette slik de ville gjøre for enhver statsansatt.

 

Graham Smith, Kampanjeleder Republic (UK)

De trenger penger.

Derfor må Märtha Louise vekke oppmerksomhet med å fortelle at hun ikke bare snakker med engler og hester, men også med de døde, og Ari Behn kan skru opp honorarkravet ved å hevde at han er kongelig.

 

Trygve Hegnar, Kapital

Vi som ikke er royalister er de to mange takk skyldig. Ingen har gjort mer for å avvikle kongehuset enn Märtha Louise og Ari Behn.

 

Gunnar Stavrum, Nettavisen

 

Statsformen er, enten vi liker det eller ikke, en langsomt kreperende overgangsform i politisk historisk sammenheng.

 

Carl-Erik Grimstad, Medieforsker,Statsviter

Hans rolle som militær befalingsmann, øverste kirkefyrste og statsoverhode blåses opp til proporsjoner vi ikke har sett på denne siden av 1905. En skarpere konkurranse i pompøs ærbødighet og krypende spyttslikkeri skal man lete lenger etter.

 

John Olav Egeland, Dagbladet

 

En overgang fra monarki til republikk ville være å fullføre den prosessen som startet for 200 år siden.

--

Det mest utdaterte i Grunnloven er virkelig ikke det snirklete språket og glemte ordene, men en overlevning av en statsform.

 

Kjetil B. Alstadheim, Kommentator i Dagens Næringsliv

Den beste drahjelpen får propagandaministeriet fra selveste Statskanalen. Servil er nesten en for mild beskrivelse av dekningen av kongestoff i folkemediet NRK.

 

Eiriin Eikefjord, Kommentator Bergens Tidende

Mitt prinsipp er at lederne våre skal VELGES, enten det er regjering, parti eller statsoverhode.

 

Per Sandberg, Nestleder FRP

De til dels voldsomme reaksjonene på nyheten om at kongebarna skal gå på privatskoler fra høsten av, viser i alle fall en ting: Den norske offentligheten har slukt slottets spinn om hvor folkelige de er med søkke og snøre.

 

Hege Ulstein, Kommentator i Dagsavisen